Geologisk forklaring av lokaliteten
Sagasøylen, som er reist i Bøverdalen sør for Lom, er utformet i larvikitt, Norges nasjonalstein.
Kunstneren Wilhelm Rasmussen skulle spille hovedrollen i en av de største skandalene i norsk kulturliv, og larvikitt spilte en viktig birolle. I 1925 vant Rasmussen konkurransen om Eidsvollsøylen, som omsider var besluttet reist, nesten 100 år etter at Henrik Wergeland skrev under et opprop om at landet absolutt burde ha et slikt monument til minne om de viktige begivenhetene i 1814.
Rasmussens utkast het fra Hafrsfjord til Eidsvoll, var 34 meter høyt og skulle utformes i larvikitt. Etter at to tredjedeler var ferdig, brøt imidlertid den andre verdenskrigen ut. Arbeidet ble stoppet, og det ble ikke gjenopptatt etter krigen. Årsaken var Rasmussens nazisympatier, og sett i det lyset var nok skulpturens heroiske sagastil heller umusikalsk i forhold til trender rett etter krigen. Søylen endte på lager.
Etter en tid ble den igjen børstet støvet av og satt opp på prøve, men i 1971 vedtok Stortinget at den ikke skulle fullføres og reises. Det måtte en gammel motstandsmann til for å bringe søylen fram i lyset. Åmund Elvesæter fikk den fullført i kunstbetong og satte den opp ved sitt hotell i Bøverdalen i Lom kommune. Og der står den 500 tonn tunge Sagasøylen den dag i dag; det største kunstverket i norsk historie. Et av verdens høyeste monumenter er hugget i larvikitt.
Teksten om Sagasøylen er forfattet av Tom Heldal og er hentet fra boka “Larvikitt; Unik, vakker og eksklusiv”
Utgangspunkt
Sagasøylen står ved siden av Elvester hotel i Bøverdalen. Elveseter ligger ca. 24 km mot sørvest langs Rv. 55.