Geologisk forklaring av lokaliteten
På veien opp til Veslesmeden går vi i kvartsittskifre tilhørende Kvitvoladekket. Etter den senprekambiske riftfasen fulgte peneplanering og en modningsprosess. Feltspatmineralene forvitret og forsvant, og på Det baltiske skjoldet ble det først avsatt kvartssand og deretter leire i kambrium. Sanden ble senere omdannet til kvartsskifer og leiren til alunskifere. Kvitvoladekkets kvartsitter er tøffe steiner som har vært ute mange vinternetter uten å forvitre.
Hva er mer norsk enn denne kvartssanden som har sin kilde i det norske grunnfjellet, og som ble sterkt omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldningen!
Kanskje disse sandsteinene også hadde fortjent å være vår nasjonalstein?
Jeg vet ikke helt hvorfor jeg blir tiltrukket av det golde, åpne landskapet i Rondane, hvor biologien kun representeres av den gul-grønne kartlaven. Er det fordi nakenheten blottlegger de geologiske prosessene, eller er det åpenheten i seg selv, som å se på havet?
På toppen av Veslesmeden ser jeg ut over et landskap som er dominert av kvartære glasiale former. Det er fantastiske U-daler med ustabile skråninger hvor det nesten kontinuerlig går ras. Det er ca. 20 000 år siden siste istids maksimum men ca. 600 millioner år siden den første istiden i området. En istid som muligens var en global glasiasjon, som førte til en «snowball earth».
Jens Esmark var vår første store glasiolog, og det er i år 200 år siden han ble den første professoren i geologi ved Universitetet i Oslo (UiO). I 1814 ble også Bergseminaret på Kongsberg flyttet til UiO. Selv om han var lektor på Bergseminaret, gjorde han seg ikke berømt med å studere sølvforekomstene på Kongsberg. Han ble i stedet en pioner innen glasial geologi, og Esmarkmorenen i Rogaland er oppkalt etter ham. Esmark beskrev også hvordan de norske fjordene var dannet ved glasial ersojon.
Landskapet og landskapets dannelse var viktig innen geologisk forskning på 1800-tallet. En forskning som nå har fått en viss renessanse, men som etter Steinar Skjeseths død i for liten grad blir brukt i formidling.
Noen sier at stein er stein, men for mange av oss kommuniserer stein noe mer. Den viktigste historien til en hver stein er hvor og hvordan den er dannet. Historien setter i gang nysgjerrigheten, og vi får vite mer om klima, erosjon og metamorfose. Det er ingen begrensinger.
Viktig i vårt forhold til det som omgir oss er gjenkjennelse. Folk som går i fjellet kjenner igjen denne harde bergarten som ikke forvitrer og skaper steinurer. Kvartsittskifrene har helt siden steinalderen vært brukt som bygningsmaterialet og i dag brukes den i hager, trapper og bygninger.
Det er klart at vårt nye nasjonalmuseum må bygges av kvartsittskifer.
