Batteriet – Nedre Eiker

Dette steinbruddet og utsiktspunktet ligger like bak Nedre Eiker kirke. Det virket som en magnet på meg under oppveksten i Mjøndalen. Jeg hadde hørt mange historier om vakre ametyster og gåtefulle baller av turmalin av lokale steinsamlere. Samtidig gikk ryktene om en grunneier som nekta alle adgang til steinbruddet. Jeg og en kamerat sykla bort til steinbruddet, og grunneieren lot oss komme inn. Det viste seg at eieren var ny, ikke den gamle som nektet alle tilgang. Vi kikket rundt i bruddet – der hadde det ikke vært samlere på tiår! Never med små ametyster fra utraste druserom bare lå der. Jeg tok de tolv beste i munnen for å vaske dem på veien hjem. Da vi vel hjemme satte fra oss syklene, spytta jeg ut ametystene – da var det bare åtte, resten hadde jeg svelget …

En ametyst i matriks som jeg ikke svelget… Foto: Jørn Harald Hurum

Geologisk forklaring av lokaliteten

Med forekomsten Batteriet menes egentlig to separate forekomster: Bruddet og Toppen. Bruddet er steinbruddet bak Nedre Eiker kirke. Det ble drevet som pukkverk av K. Bergerud AS fra ca. 1940-60. Her er kontakten mellom knollekalk fra ordovicium (Hærøyaformasjonen) og Drammensgranitten bevart. Knollekalken er omdannet til hornfels. Selve kontakten viser oppsmelting av kalksteinen, og biter av knollekalken kan finnes innfanget i granitten. Drammensgranitten er rik på druser i et 30 meter bredt belte ut fra kontakten. Pegmatittiske (grovkornete) ganger er ganske vanlige, og en én meter bred, vertikal diabasgang skjærer granitten sentralt i bruddet.

Det magmaet som i permperioden sakte steg opp i jordskorpa og kjølnet til Drammensgranitten inneholdt mye gass og vanndamp. Gassen ble fanget i det ytre laget av granitten, da granittens aller ytterste kontakt mot knollekalken allerede hadde størknet. Disse gassboblene dannet hulrommene der ametysten og alle de andre krystallene vokste, mens mye av vanndampen ble til væske og var med i dannelsen av pegmatittene og noen av de sene mineralene i hulrommene.

Toppen av “Batteriet” heter egentlig Geithol befestning. Den ble påbegynt i 1898 og var en del av forsvaret av Drammensdalen, samt et dybdeforsvar av Oslo i tilfelle krig med Sverige i 1905. Bygdefolk ledet av artillerioffiserer fra Hvalsmoen bygde et anlegg for seks hurtigskytende franske feltkanoner her. Det er bak denne befestningen og flaggstanga de fleste vakre ametystene ble funnet på 1980-tallet.

Utgangspunkt

Du kan komme opp til utsiktspunktet ved Geithol skanse ved å kjøre Gamle riksvei mellom Solbergelva og Krokstadelva. Ta av ved Nedre Eiker kirke mot Stenseth og Bommen, kjør oppover bakken til Stenseth skole og parker der. Herfra er det en fin gangvei til befestningen. Store hulrom som det har vært krystaller i kan sees rett bak flaggstanga. Du kan også se kontakten nede i steinbruddet og Ryghkollens moreneavsetninger på andre siden av Drammenselva.