Geologisk forklaring av lokaliteten
Gneisveggen på Kviknes Hotel Balestrand
av Erik P. Johannessen med bidrag fra Oddvar Skarpnes
Generelt om bergartene langs Sognefjorden
Bergartene i Balestrand hører til Norges vestre gneisregion som NGUs geologiske kart viser (markert med 60 i legenden på det geologiske kartet) og har en alder på 1,5 til 1,8 milliarder år.
Som det står i ingressen til Landet blir til (ngf, 2006)har det trolig vært to jordskorpedannende begivenheter i prekambrium (eldre enn 540 millioner år), Den gotiske og Den svecovorvegiske fjellkjededannnelsen. Den sørlige delen av denne gneisregionen ble påvirket av Den svekonorvegiske fjellkjededannelsen for 1250 til 900 millioner år siden. Videre står det at det i store deler av regionen fremdeles er vanskelig å skille mellom prekambriske bergarter (urtidsbergarter, eldre enn 540 millioner år) og bergarter av kaledonsk opprinnelse (ca. 420 millioner år).
Denne siste kaledonske fjellkjedefoldingen skjedde da Baltika (Scandinavia og litt av Russland) kolliderte med Laurentia (Nord Amerika og Grønland) på overgangen silur til devon (420 mill år). Da ble eldre bergarter med alder fra 600 millioner til 1,6 milliarder år skjøvet inn over Norge. Restene av Den kaledonske fjellkjeden sees i Jotundekkene som finnes lengre inne i Sognefjorden (se geologisk kart markert med 21 i legenden). På Hallingskarvet og Hårteigen finner vi også rester etter denne fjellkjeden som sannsynligvis var like høy som Himalaya er i dag.
Gneis (som veggen på hotellet består av) er et samlebegrep for en omdannet bergart. Omdanning skjer under høyt trykk og høy temperatur på minst 15 -20 km dyp. Da blir bergarten plastisk som kitt, og den blir deformert, foldet, lag blir dratt ut og presset sammen (båndet) og en det skjer en mineralorientering (foliasjon). Gneis er ofte omdannet fra granitt og består av mineralene kvarts (gråfarget), feltspat (melkehvit eller rosa) og biotitt (mørk). Gneis kan også være omdannet fra sedimentære bergarter. (se videre beskrivelse i utdrag fra Rallarvegen, NGU publikasjon, 2006).
