Geologisk forklaring av lokaliteten
Mange som har vært i Drøbak eller reist ut i Oslofjorden med båt har nok undret seg over de enorme grusskrentene på Hurumsiden av fjorden. Midt inne blant nakne bergknauser ligger det plutselig en enorm, 100 meter høy sgrushaug. Om du ser nøye etter, oppdager du at grusen og sanden ligger i fine, skråstilte sjiktlag.
Sandtaket er et delta som ble avsatt i havet rett foran innlandsisen, som gjorde et opphold i tilbaketrekningen her mot slutten av siste istid. Deltaet er bygd opp av avsetninger som ble ført med smeltevannselver ut til brefronten. Avsetningene er såkalte israndavsetninger, dette er avsetninger av morenemateriale eller breelvmateriale langs breranden. Isfronten stod helt inntil deltaets nordside, som på den måten ble støtet opp av isen. Denne bratte nordskråningen kalles en iskontaktskråning.
Morenen, eller deltaet ved Storsand, kan følges som flere mindre morener over Hurumlandet til Svelvik. Her har løsmassene bygd seg opp til nesten 60 meter over dagens havnivå og sperrer nesten av Drammensfjorden. Morenene kan også følges videre østover og inn i Østfold, hvor den mektige Monaryggen er bygd opp til 208 meter over havets nivå.
Svelviksand tar ut sand og grus fra denne avsetningen.
Kilde: Tollefsrud, Jan-Inge, Tjøve, Even og Hermansen, Pål. 1991. Perler i norsk natur en veiviser. Aschehoug.
Utgangspunkt
Sandtaket ligger rett øst for fergeleiet og er godt synlig fra sjøen. Inngangen til bedriften Svelviksand ligger en drøy km øst for fergeleiet.
Stikkord
Israndavsetning, morene.
