Geologisk forklaring av lokaliteten
Tårnet på Slottsfjellet ble reist i 1888 på privat initiativ som et minnesmerke i forbindelse med Tønsberg bys tusenårsjubileum. Det er et utkikkstårn i stein med Bjørnstjerne Bjørnsons innskrift: «871-1871 Maa Byen som paa Tunet staar, faa blomstre nye Tusind-aar» og kongesignaturene «Haakon R 1. august 1906», «Olav R 1. juli 1958» og «Harald R. 9. mars 1992». Kilde: Wikipedia
Slottsfjellet består av rombeporfyr. De store krystallene, rombene, består av en spesiell feltspat som kalles anortoklas, men er sonert med plagioklas i kjernen og kalifeltspat ytterst. Den finkornige grunnmassen består for det meste av alkalifeltspat, jern-titanoksider og apatitt.
Kilde: geoportalen.no
Rombeporfyr er karakterisert av lyse, store krystaller i en mørk, ofte brunlig og rødlig finkorning grunnmasse. Til sammen er det bortimot 50 forskjellige typer rombeporfyr fra forskjellige utbrudd. De fleste er kartlagt i indre Vestfold. Rombeporfyr er en dagbergart eller en gangbergart. Det betyr at den har størknet i dagen etter vulkanutbrudd hvor lava har strømmet ut på overflaten. I dette tilfellet er det grunnmassen som har størknet i dagen, mens de store krystallene (rombene) størknet i dypet. Rombeporfyr er dagbergarten til larvikitt og har samme sammensetning som denne.
Utgangspunkt
Slottsfjellet ligger rett ovenfor Tønsberg sentrum. Kort spasertur.
Stikkord
Rombeporfyr
