Geologisk forklaring av lokaliteten
Det beste stedet å studere en liten flik av Kalvøyas kambrosilurlagrekke er rett øst for gangbroen, mellom denne og rorklubbens bygning.
Kalvøya naturreservat, opprettet ved Kgl. res. 15. jan. 1988, er fredet som geologisk naturreservat. Det omfatter 16 dekar på et område som i hovedsak består av blottet fjell i en 4-500 meter lang sone langs vannkanten nord på Kalvøya.
Formålet med fredningen er å verne en viktig lokalitet for forståelse av Oslofeltets fossilførende bergarter.
Lokaliteten består av overordoviciske avsetninger med skråttstilte kalksteiner (knollekalk) og skifre i veksling i etasje 5b. Avsetningene er meget karakteristiske for den yngste delen av ordovicium Innen lokaliteten finnes også kalksandstein avsatt i en kanal.
Det er lett å få øye på brunlige, permiske diabasganger som skjærer gjennom kambrosilurlagene på tvers.
Det sies at lokaliteten har stor forskningsverdi. Den er mye brukt i undervisningssammenheng.
Legg merke til gressletten sør for lokaliteten. Her er det bløtere skifre som forvitrer lettere. Enda lengre sør ligger eldre knollekalk som danner den øst-vest gående ryggen som stopper utsikten mot sør.
Kalvøyas geologi kan studeres på flere plasser rundt på øya. Informasjon om dette får du i boka referert til nedenfor (turbeskrivelse 06 forfattet av Fredrik Bockelie).
Knollekalk er en bergart som består av tettstilte, lyse knoller eller linser av kalkstein i en mørkere grunnmasse av skifer. Meget vanlig i kambrosiluravleiringene i Oslofeltet, særlig fra ordovicium.
Knollekalken er dannet ved vekslende avleiring av kalk- og leirrikt slam på havbunnen. Knollene kan være rester av kalklag som er delvis fjernet ved oppløsning på havbunnen. En annen mulig forklaring er at de er blitt til som konkresjoner inne i leirsedimentet. (kilde: snl.no)
Litteratur: Oslo-traktenes geologi med 25 turbeskrivelser. Vett & Viten, 1996.
Lenker
Stikkord
Kambrosilur, skifer, knollekalk, diabasganger, fredning
