Geologisk forklaring av lokaliteten
Den hvite marmoren som Operaen er kledd med kommer fra Carrara i Italia og er av typen La Facciata.
I hht. til snl.no er marmor en krystallinsk karbonatbergart, dannet ved omkrystallisasjon (metamorfose) av kalksteiner. Den består oftest av kalsitt, men kan også inneholde dolomitt (dolomittmarmor).
Ren marmor er hvitt, men fargede varieteter er alminnelige. I Norge finnes store mengder av marmor oppstått ved regionalmetamorfose i grunnfjellet (Sørlandet, Møre) og i Den kaledonske fjellkjede (Vestlandet, Trondheimsfeltet og særlig Nord-Norge) samt ved kontaktmetamorfose (Oslofeltet).
I 2004 inngikk Statsbygg kontrakt med det italienske firmaet Campolonghi om levering av stein til det nye operahuset. Utvelgelsen er tatt etter en vurdering der pris, kvalitet og leveringsdyktighet utgjorde henholdsvis 50, 40 og 10 prosent.
Kvalitetskriteriet var igjen delt i to; teknisk kvalitet og estetisk kvalitet. For å fastslå teknisk kvalitet på steintypene ble det satt i gang et omfattende testprogram gjennomført på vegne av Statsbygg.
I tillegg til marmor er det brukt norsk granitt fra Rennebu i Sør-Trøndelag på operahuset. Steinen er benyttet på vertikale flater, det vil si på veggen mot nord, og i skvalpesonen (sonen ned mot sjøen). Granitten “Ice green” er det første publikum møter når de går over broen til operaplassen.
På operaen kan du gå og kikke på stein og samtidig nyte utsikten over øyene i Indre Oslofjord som består av kambrosilurbergarter.
Utgangspunkt
Operaen ligger i Bjørvika vis a vis Oslo Sentralstasjon.
