Geologisk forklaring av lokaliteten
I Eidskog, sør for Kongsvinger, dypt inne i skogen, ligger et steinbrudd som har levert polert fasadestein til en bankbygning inne i Oslo.
De polerte steinskivene fra Børli ble brukt til å kle første og andre etasje av en bankbygning som lå på hjørnet mellom Torggata 2 og Linaaes gate, like bak Glassmagasinet, i Oslo.
Det kan se ut til at de har manglet stein, for andre etasje er bare delvis kledd med produkter fra Børli. Resten av etasjen og de øvrige etasjene er kledd med stein fra Nordland. I Ekskursjonsbok for Oslo og omegn (Sven Foyn med flere, 1952) står det om Torggata 2: Første etasje er kledd med en polert, mørk grønnsvart olivin-diabas (grunnfjell). Den er tatt i et lite steinbrudd i Vestmarka i nærheten av svenskegrensen. Hele forekomsten er brukt opp. Dette er det eneste jeg har funnet av skriftlig dokumentasjon om steinbruddet i Børli.
Analyser utført i 2012 av professor Tom Andersen ved Universitetet i Oslo tilsier imidlertid at det ikke er snakk om olivin-diabas. Nyere analyser utført i 2012 av professor Tom Andersen ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo viser at bergarten domineres av pyroksenmineralet diopsid, som er størknet fra en smelte, og amfibolmineralet pargasitt, som er dannet ved senere omvandling. Jernmineralet magnetitt og det titanholdige mineralet rutil er påvist i små mengder. Moderbergarten mangler kvarts og feltspat, men ved senere deformasjoner og oppsprekkinger er det utkrystallisert kvarts og muligens noe feltspat i sprekkene.
Selv foretrekker jeg navnet breksjiert gabbro. Med gabbro forstår vi en mørk, kvartsfattig intrusivbergart, og de polerte flatene i Torggata 2 viser en bergart som har vært utsatt for oppsprekking og deformasjoner (breksjiert). Breksjieringen representerer en yngre hendelse og kan skyldes en nærliggende forkastning eller deformasjonssone.
Trengte seg opp fra dypet
Det store bergartskomplekset over sørøstlige del av Norge, som Eidskog er en del av, består av omvandlede bergarter som vi med en fellesbetegnelse kaller gneis. De er foldet sammen i et komplisert mønster som et resultat av sammenpressinger i jordskorpa.
Litt forenklet kan vi si at overflatebergartene i Eidskog representer rota av en gammel fjellkjede som er ca. 1,5 milliarder år gammel. Det er en del av grunnfjellet i Norge.
Den mørke gabbrobergarten i steinbruddet ved Børli kan regnes som en lokal smeltebergart. Det betyr at den er størknet fra en smeltemasse som har greid å trenge seg oppover i jordskorpa omtrent samtidig med at fjellkjeden ble dannet.
