Geologisk forklaring av lokaliteten
På denne lokaliteten innenfor Filipstad-kaia finnes en stor skjæring gjennom ca. 30 meter av Vollenformasjonen. Denne mellom-ordoviciske knollekalken dukker opp mange steder i Oslo, og danner da gjerne rygger i terrenget fordi kalksteinen er relativt motstandsdyktig mot erosjon.
Mot motorveien på sjøsiden ser vi store lagflater som nå ligger nesten vertikalt som følge av den kaledonske foldingen. Dette er toppen av Vollenformasjonen (den overliggende Arnestadformasjonen mot sjøsiden er erodert bort).
På disse lagflatene finnes graveganger og fossiler som viser at dette er gammel sjøbunn. Vi ser altså inn mot den opprinnelige oversiden av lagene.
Kalksteinsryggen ender i en vegg mot sørvest inne på et industriområde. Vekslingen mellom kalklag og mer skifrige lag er tydelig – dette kan tolkes som et resultat av periodiske klima-endringer. Hele skjæringen på ca. 30 meter kan tilsvare et tidsrom på kanskje tre millioner år, med de eldste lagene til venstre (nord).
Et stort område av veggen er dekket av kalkspat, med tydelige vertikale striper. Dette er såkalte “slickensides”, som viser at veggen er et forkastningsplan hvor det har vært vertikal bevegelse. Gamle fotografier viser at kalksteinsryggen opprinnelig fortsatte mye lenger mot sørvest, avbrutt av en kløft akkurat her vi står. Denne kløften må ha markert forkastningen.
