Geologisk forklaring av lokaliteten
Gneis er den mest vanlige bergarten i Norge. I Norsk Geologisk Ordbok (2013) finner vi denne definisjonen av gneis: «foliert eller båndet, omdannet bergart som vanligvis består av mineralene kvarts, feltspat, [det mørke glimmermineralet] biotitt og/eller [det mørkegrønne til svarte mineralet] hornblende. Bånd med lyse, likekornete mineraler veksler med bånd hvor mørke, plateformede mineraler er fremtredende».
Gneis er altså en omdannet – metamorf – bergart som vi kjenner igjen fordi den har en spesiell tekstur.
Isavsmeltingen etter siste istid begynte etter et brefremstøt for ca. 10 500 år siden («Erdalen event»). Og bare 500 år senere kom furuskogen til dalen. For 7 500 år siden vokste det alm i 600 meters høyde, noe som har blitt tatt som en indikasjon på at Jostedalsbreen på den tiden var smeltet helt bort. Breen begynte å vokse igjen for 6 000 år siden da klimaet igjen ble kaldere.
I Erdalen har vi også flott utsikt til en mengde markante rasvifter – særlig på vestsiden – som skyldes hyppig rasaktivitet i de stupbratte fjellsidene, og i flere partier danner elva i dalbunnen sandurer.
Erdalen er en naturperle, og en flott innfallsport for skiturer på Jostedalsbreen. På turen innover kan noen geologiske godbiter nytes.
Kilde: Fjellets kulturlandskap, Museumsforlaget 2015
Utgangspunkt
Kjør til Erdal i Oppstryn i sørenden av Oppstrynsvatnet. Ta bomveien sørover mot Greidung. Parkering der veien slutter. Gange på fin sti inn til Storesætra. Vetledalsseter to km lengre inne er siste matstasjon (DNT selvbetjent hytte) før breen.
