Geologisk forklaring av lokaliteten
I Hole kalksteinsbrudd er det utrolig mye spennende for en som er interessert i stein og geologisk historie. Her er bergartene spekket med sedimentære strukturer som avspeiler flere forskjellige fysiske miljø i det grunne havet der lagene ble avsatt. Bølgeslagsmerker og fossile gravespor er bare noe av det som kan observeres her. De forskjellige formasjonenes farger gjør kalksteinsbruddet til et syn også for ikke-geologer.
Uttaksområdet i dagbruddet er avlangt og følger strøket i Mjøskalken i øst-vest retning. Kalksteinen i bruddet tilhører Solvangformasjonen fra senordovicium og en yngre kalk fra tidlig silurisk tid. Kalksteinen er svært ren og inneholder ikke mye fossiler. Kalkverket ligger i den østlige delen av bruddet. Mot nord opptrer en rød kalkstein, mergel og leirstein, mens det på sørsiden av bruddet ligger en kvartsitt, altså en sandstein av kvartssandkorn.
Kvartsitten ligger over en en markert erosjonsgrense på toppen av kalklagene og er av silurisk alder. Lagrekken fra siste del av ordovicium mangler i Mjøsområdet. Et slikt brudd i en lagrekke kalles en hiatus. Et geologisk tidsrom på omkring 20 millioner år er uten bergarter i lagrekken. Grunnen til at havbunnen ble tørrlagt kan enten skyldes at havbunnen ble hevet på grunn av jordskorpeforskyvninger, eller at havet sank.
Hvis du går opp på haugen bak bruddet kan den storskala strukturgeologien lettere studeres. Blotninger på nesten 20 meters høyde og flere titalls meter i lengde gjør det spennende. Lagrekka her på Toten er foldet i en rekke store folder og brudt opp av forkastninger som gjør at lagene som opprinnelig var avsatt horisontalt nå står nesten rett opp og ned. De steile fjellveggene representerer flankene på de tett sammenpressete foldene.
Utgangspunkt
Hole kalksteinsbrudd ligger like ved Bøverbru. Fra sentrum av Bøverbru følger du Holevegen et lite stykke, kalksteinsbruddet ligger ved Holetjernet. Besøk må avtales med Franzefoss Kalk AS.
Stikkord
kalkstein, skifer, kvartsitt, Solvangformasjonen
