Geologisk forklaring av lokaliteten
Det er urskogen som dominerer. Grønn, frodig og trolsk, og med uendelig mengder med døde og råtnende trær som forteller at skogen ikke forvaltes. Det menneskelige kulturinngrepet består i dag av noen få broer og en stedvis tilrettelagt sti. Men i tidligere tider har juvet blitt brukt til transport av tømmer.
En «ekspedisjon» gjennom Asdøljuvet – denne mest særpregede av alle daler i Marka – er en flott sommer- eller høstutflukt med geologiske og botaniske opplevelser. Den kan kombineres med et bad i de mange kulpene i elva eller i idylliske Asdøltjern, en knapp km innenfor juvet.
Asdøljuvet er det sørligste av tre markante sprekkedaler på vestsiden av Vestmarka og Krokskogen nord for Oslo, Bærum og Asker. De to andre er Krokkleiva og Mørkånga. Alle tre er dannet i svakhetssoner i fjellet der vannets eroderende krefter har fått godt tak da isen smeltet etter de mange istidene som har fart over landet vårt.
Fjellet er oppsprukket i øst-vest-retningen pga. forkastninger som var aktive i perm-tiden.
Under føttene våre, og i de bratte skrentene som omgir juvet, eksponeres noen av Oslofeltets paleozoiske bergarter. Ekspertene kan fortelle at bergartene stammer fra silur, karbon og perm.
Den permiske rombeporfyren (størknet lava) er lett å få øye på. Løsblokker ligger langs hele stien, og enkelte steder er det enklest å komme seg frem (særlig de mange bekkekrysningene) ved å hoppe fra rombeporfyr til rombeporfyr. Andre blokker består av basalt (også størknet lava), men de er mindre karakteristiske og derfor ikke like lett å identifisere. Det hjelper heller ikke at steinene er overgrodd med lav og mose.
I henhold til NGUs berggrunnsgeologiske kart er det Oslofeltets aller første basaltstrøm og den aller første rombeporfyrlavaen vi finner i juvet. Derfor kalles de hhv. B1 og RP1.
Rombeporfyr er fylkesstein i Akershus.
Asdøljuvet er vernet som naturreservat pga. av sin unike geologi og botanikk.
