Geologisk forklaring av lokaliteten
Ruggå er en kantrundet gneisblokk på omkring 3 m3 som ligger på bart fjell. En blokk som består av en annen bergart enn fjellet den ligger på kalles en flyttblokk. Selv om Ruggå ikke er veldig forskjellig fra bergarten den ligger på kan vi likevel gjerne kalle den for en flyttblokk. Gneisen har lokalt store variasjoner og det er vanskelig å si eksakt hvor blokken kommer fra. Blokkens form og plassering tilsier at den har blitt transportert av is og lagt igjen på kanten av heia etter siste istid.
Flyttblokker er et vanlig syn i Norge og andre steder som har vært bredekket og har lenge vært en kilde til fascinasjon og informasjon: ideene til for eksempel Esmark, Darwin og Geikie hadde ikke vært som de var om ikke de hadde lagt merke til store steinblokker av ikke-stedegne bergarter. Blokker bestående av bergarter forskjellig fra berggrunnen de ligger på. De ekte flyttblokkene kan altså fortelle om tidligere isbevegelsesretninger og transportavstand. Videre kan blokker som er avsatt på letterodert underlag, som blokkhav og sorterte sedimenter, fortelle at isen som transporterte blokkene ikke skurte i underlaget og derfor trolig var frosset i bresålen. Flere masterstudenter på Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen bruker for tiden identifisering av flyttblokkers kildeområde til å undersøke tidligere isbevegelse i Hedmark og Oppland.
Men tilbake til Ruggå. Ruggå ligger 560 m over dagens havnivå og fjorden på sørsiden er omkring 220 m dyp. Det er omtrent 520 m ned til den sedimentfylte dalbunnen i Valldalen på nordsiden. Landskapet tilsier at det kan ha eksistert ganske mektige dalbreer i området uten at Ruggå har vært i fare for å bli forstyrret. Så, hvordan kan man finne ut hvor lenge Ruggå har ligget der med utsikt til Valldalen? En metode er å gjøre eksponeringsdatering ved bruk av kosmogene nuklider. Enkelte isotoper kan kun dannes ved fysiske reaksjoner mellom energirike partikler fra verdensrommet (galaktisk kosmisk stråling) og grunnstoffer. Et eksempel er berylliumisotopen 10Be som dannes når kosmisk stråling treffer oksygen. Dette kan skje i atmosfæren eller “in situ” i mineraler som for eksempel kvarts. Fordi vi kjenner produksjonsraten til 10Be i kvarts kan vi rett og slett bruke konsentrasjonen av 10Be i en steinflate og beregne hvor lenge flaten har vært eksponert for kosmisk stråling. Denne dateringsmetoden er ideell for å datere steinflater der blottlegging av tidligere ueksponert bergart har skjedd relativt hurtig, som rasblokker og isskurte flater. Prøver av Ruggå er preparert for 10Be-analyse, men i skrivende stund er resultatene ikke klare. Mens vi venter på tallene kan vi rugge på Ruggå og nyte synet av Valldalen: botner og tinder i høyden, bratte og skredutsatte dalsider og den buktende elven i dalbunnen.
Utgangspunkt
For å komme til Ruggå tar man fylkesveien fra Valldal mot Tafjord. Når man kommer til Fjørå tar man av og kjører oppover mot Selboskar. Ta til høyre ved Selboskar og parker på parkeringsplassen ved Ytre Hauge. Det er flere veier til Ruggå: den korteste på ca. 1.5 km går fra tunet ovenfor parkeringsplassen, følg traktorveien og deretter en merket sti. Terrenget er lett å gå i og utsikten til fjord og fjell er flott. Turen passer fint for barn og en grindløe med bord og benker gjør at man kan nyte matpakken også i dårlig vær. Om man ønsker en lenger tur kan man gå til Nysætra og videre til skredovervåkningen ved Heggurdaksla og ta avstikkeren til Ruggå fra seterveien på veien tilbake til parkeringsplassen.
