Geologisk forklaring av lokaliteten
På denne klassiske, fredede lokaliteten ser vi knollekalk i den mellom-ordoviciske Vollenformasjonen, foldet under den kaledonske fjellkjedefoldingen. Rett nord for “taggingen” fra 2. verdenskrig, nå kulturminne, ser vi selve foldeaksen. Når folden ligger konvekst opp som dette, kalles den en antiform. Her ligger de yngste lagene øverst, og da er antiformen også en antiklinal.
Til venstre i bildet går en magmatisk dyke fra karbon-perm, altså yngre enn foldingen i devon. Dermed illustrerer denne ene lokaliteten noen av de viktigste episodene i Oslos geologiske historie: Sedimentasjon i kambrium, ordovicium og silur, folding i devon, og vulkanisme i karbon-perm. Den harde kalksteinen står opp som en rygg. Både folden og dyken ses på begge sider av Uranienborgveien. Med et kompass kan vi måle retningen til foldeaksen over veien.
