Geologisk forklaring av lokaliteten
Hukformasjonen fra under/mellom-ordovicium består av tre “ledd” – nederst (eldst) en massiv kalkstein, så en knollekalk og øverst en massiv kalkstein igjen. Her ved Cuba danner den harde kalksteinen en liten øy i Akerselva. Lagene står nå nesten vertikalt som følge av den kaledonske foldingen.
Hukformasjonen kan følges herfra og sørvestover, over Maridalsveien og opp til Vår Frelsers gravlund.
På vestsiden av elva, mot hjørnet av “Vulkan”-tomten i sørvest, kan kalksteinen studeres på nært hold. Vi kan se tallrike tverrsnitt av de koniske skallene til skallbærende blekkspruter (Endoceras) – se bilde under beskrivelsen av lagrekken langs Maridalsveien.
Denne lokaliteten har vært kjent en stund. Elie de Beaumont skriver i sin “Geological instructions for the French scientific expedition to the North of Europe” i 1838:
At Christiania itself, M. de Buch informs me, in going up the Aggers-Elv, towards Aggers-Kirke, we find many orthoceratites in this limestone.
“M. de Buch” er den tyske geologen Leopold von Buch. “Orthoceratites” refererer til Endoceras. Von Buch sier selv, i “Reiser gjennom Norge og Lappland” fra 1813 (her i oversettelse):
How great was my joy, when, at the steep falls of the Aggers Elv, above the lower saw-mills, I discovered the orthoceratites, which so particularly distinguish throughout all Europe this formation, and this formation alone. They are many feet in length, divided into compartments, and for the most part at the edge and the walls of the compartment changed into calcareous spar. They are by no means unfrequent; several of them generally lie in various directions through one another.
