Geologisk forklaring av lokaliteten
Ringerike er bygdene som strekker seg nord og vest for Tyrifjorden. Karakteristisk for Ringerike er de langstrakte skogkledde åsene og store innsjøene. Mot nord hever landskapet seg.
Ringerikes geologi og topografi er skapt av et tropisk hav, supervulkaner og lavastrømmer. Berggrunnen er rik på fossiler fra kambrosilur, og fossile urfisk herfra spilte i begynnelsen av 1900-tallet en viktig rolle i forståelsen av livetsutvikling på Jorden. Området rundt Steinsfjorden er det stedet i Norge som har flest lokaliteter fredet for sin geologi. Særlig i strandområdene i Hole kommune er mange lokaliteter fredet som fossilforekomster.
Geologien har også medført et spesielt landskap. De mange åsene i og rundt Steinsfjorden er skråstilte sedimentære kambrosilurske bergarter. Kambrosiluren forvitrer lett, hvilket gir den karakteristisk formen der østsiden følger opprinnelig havoverflate, men vestsiden som peker opp er revet bort av istidens skuringer.
Avsetningene fra da Norge var dekket av is og disse ble vasket ut i havet lar seg spore fra Eggermoens morenegrus til Steinsslettas leiravsetninger. Det er i disse løsmassene at jordbruket har sin hovedutbredelse i Ringerike.
Kilde: naturarv.no
Den bratte skrenten fra starten av Krokkleiva opp mot Krokskogen illustrerer den geologiske lagrekken som er typisk for Oslofeltet. De nederste bergartslagene skriver seg fra de geologiske periodene kambrium, ordovicium og silur, til sammen kalt kambrosilur.
Det lavereliggende partiet ved foten av Krokkleiva består av foldete lag av skifer og kalkstein fra ordovicium og silurtiden. Skifer og kalksteinslagene avløses av den rødlige ringerikssandsteinen, som er avsatt i store ferskvannssjøer som oppsto i slutten av silur da landet på det baltiske skjoldet hevet seg.
Den kambrosilurske lagpakken er tydelig foldet som følge av den kaledonske fjellkjedefoldingen som oppsto da den baltiske platen (Nord- Europa og Russland) kolliderte med den nordamerikanske platen Laurentia for 425 millioner år siden. Fjellkjededannelsen er en følge av platedriften som gjorde at platene ble skjøvet mot hverandre. Med den kaledonske fjellkjededannelsen ble Norges hovedland tørt land, og nedtæringen av denne fjellkjeden startet med en gang.
De øverste lagene på Krokskogen er dannet i permperioden. For omtrent 300 millioner år siden ble Oslofeltet dannet som følge av en forkastning rundt Oslofjorden. Jordskorpa sank med opptil 4 km, og Oslofeltet fikk form som en riftdal. Det innsunkne Oslofeltet ble utsatt for oppsprekking som igjen utløste vulkansk aktivitet. De vulkanske strømmene la seg over de kambrosiluriske bergartene, mens noe av den vulkanske magmaen stivnet i gangene opp mot jordoverflaten eller under jordskorpa. Lavaen kunne strømme lange strekninger eller lage platåer med bratte kanter. På Krokskogen består de øverste bergartslagene av de harde lavabergartene basalt og rombeporfyr (dagbergarter).
Den kraftige nedtæringen (erosjonen) av de vulkanske lagrekkene startet umiddelbart og virker fremdeles i dag. Likevel er ennå ikke lavabergartene på Krokskogen tært ned, og det er de som danner den bratte fjellkanten ut mot de lavere områdene ved Tyrifjorden/Steinsfjorden, hvor de kambrosiluriske bergartene i dag danner overflaten.
Langs Dronningveien opp til Utsikten og Kleivstua kan du se silursk sandstein i veiskjæringene. Denne ringerikssandsteinen er ca. 1000 meter mektig. Den samme sandsteinen er lett å få øye på som heller – Ringeriksheller – rundt Tyrifjorden.
Kilde: hole.kommune.no
Selve Utsikten består av lava – rombeporfyr – som fløt ut over landskapet i perm tid.
Vest for Tyrifjorden består den skogkledde berggrunnen av grunnfjell fra urtiden.
Utgangspunkt
Utsikten ligger på vestsiden av Krokskogen, helt ytterst på det vulkanske platået som utgjør skogsområdene nord for Oslo. Med bil kommer du helt opp ved å kjøre til Sundvollen og deretter drøyt fire km videre opp langs Dronningveien og helt til topps. En knapp kilometer lengre øst ligger det flotte anlegget Kleivstua med tilhørende hotell, restaurant og skikafé.
Stikkord
kambrosilur, sandstein, lava
Lenker
Les mer på naturarv.no
