Geologisk forklaring av lokaliteten
Den første brytningen av larvikitt kom igang i 1884, da Ferdinand Narvesen anla brudd ved Fuglevik like sørvest for Stavern. Steinen ble brukt til monumenter.
På Liverpoolutstillingen i 1885 ble det stilt ut polerte steinprøver av larvikitt. De ble belønnet med gullmedalje. Et tysk firma sikret seg straks forekomster i nærheten, og snart kom flere firmaer til. På den måten kom steinbrytingen i Larvikstraktene i gang. Etter hvert ble det en omfattende virksomhet både i Tjølling, øst for Larvik, og i Tveidalen vest for byen, mot Langesundsfjorden.
Larvikitt er en magmatisk bergart som har størknet fra en smelte dypt nede i skorpen. Den er knyttet til Oslofeltets dannelse i karbon-permtiden for omtrent 290 millioner år siden. Steinsmelter (magma) ble presset opp gjennom jordskorpen og størknet i magmakamre på flere kilometers dyp. Størkningen skjedde over en lang periode, og derfor fikk de enkelte krystallene god tid på seg til å vokse seg store. Resultatet er de grovkornede larvikittbergartene hvor det vakre, blå fargespillet kommer fra feltspatkornene.
Kilde: Trømborg, Dagfinn. 2003. Stein på Stein: Stein som byggemateriale i Norge. Tapir Akademsik Forlag, Trondheim.
Utgangspunkt
Bruddet i Fuglevik ligger ned mot sjøen og like ovenfor kyststien som går fra Stavern til Nevlunghavn, innenfor Råkkebåene.
Stikkord
Larvikitt
