Geofunn | Geofunn: Blankvann

[gallery columns="1" ids="2020,1857"]

Geologisk forklaring av lokaliteten

Midt i mellom Sørkedalen og Skjersjøen i Nordmarka ligger Blankvann (351 m.o.h) og den gamle gården Blankvannsbråtan. Området rundt Blankvann har i lang tid vært kjent for sin rike og spesielle vegetasjon og flora. Årsaken til dette er den helt spesielle berggrunnen vi har i området mellom Finnerud i vest, Slakteren/Nordmarkskapellet i sør, Lørenseter i øst og Glåmene i nord. Her ligger det nemlig en rest av kambrosiluriske skifre og kalksteiner som ble avsatt som kalkslam og leire i havet for omtrent 400-500 millioner år siden.

Under den voldsomme vulkanske aktiviteten i permtiden for ca. 250 millioner år siden trengte store mengder med smeltede bergartsmasser oppover i jordskorpen. Store blokker av det ovenliggende fjellet ble brutt løs og falt ned i den seige bergartssmelten. Kambrosilurfeltet ved Blankvann lå altså en gang og ?fløt? i de granittlignende bergartene som omgir feltet.

Gjennom millioner av år har fjellet som dekket for denne dramatiske prosessen blitt slitt bort. Langs kantene av feltet kan vi se hvordan leirsteinene ble stekt til harde såkalte hornfelser i kontakt med bergartssmeltene. Rene kalksteiner ble til grovkornet marmor.

Kalken gir et godt jordsmonn, og leirsteinene er rike på plantenæringsstoffer. Dette er sammen med det fine, litt kontinentale klimaet, grunnlaget for den rike vegetasjonen. Kontrasten i vegetasjonene blir særlig stor fordi dypbergartene rundt er både harde og motstandsdyktige og gir et nokså karrig jordsmonn.

Blankvann er svært dypt, hele 55 meter. Her går sprekker og svakhetssoner i berget på kryss og tvers, og det har gjort det lett for is og vann å grave seg ned i de relativt bløte bergartene.

Kilde: Tollefsrud, Jan-Inge, Tjøve, Even og Hermansen, Pål. 1991. Perler i norsk natur ? en veiviser. Aschehoug.