Geofunn | Geofunn: Dypedalsgruva

[gallery columns="1" ids="1771"]

Geologisk forklaring av lokaliteten

Apatitt er et fosfatmineral som er blitt mye brukt i gjødningindustrien. I 1854 begynte firmaet Evans og Askin i Birmingham gruvedrift etter apatitt i Kragerø og nærmeste omegn. I den første perioden fra 1854 til 1859 ble det tatt ut ca 5000 tonn. Det engelske firmaet drev også nikkelgruver i Bamble, men trakk seg ut i 1860 og overlot all drift til brødrene Tellef og Johan Martin Dahll i Kragerø.

Apatittgruvene i Kragerø lå like i nærheten av hverandre: Dypedal, Løkken og Haukedal.

Rundt 1880 gjenopptok firmaet Dahll driften i apatittgruvene, særlig i Løkken og Haukedal. Statens forsøksdrift drev en rekke gruver og skjerp her i distriktet, ikke minst under første verdenskrig, for å avhjelpe landbrukets behove for gjødningstoffer.

I slagghaugene etter apatittdriften fantes det også et annet interessant mineral - rutil. Omkring år 1900 ble det satt igang gruvedrift etter dette mineralet flere steder langs kysten fra Bamble til Tvedestrand, bl.a også i Dypedalsgruva. De største forekomstene fantes i Lindvikskollen vest for Kragerø. Rutil er blitt brukt i malingsindustrien, bl.a til porselensfarger.

Dypedalsgruva består av et åpent dagbrudd og med en hovedgang inn i fjellet ca 40 meter. Til venstre i dagbruddet går en sidestoll i ca 50 meters lengde. De glatte veggene i denne stollen tyder på at den er blitt brutt ut ved fyrsetting, mens det ble brukt krutt i gruva forøvrig.

Dypedalsgruva er den eneste apatittgruva som er gjort tilgjengelig for publikum. De andre gruvene er delvis fyllt med vann og stengt av sikkerhetsmessige grunner.

Apatitten i Dypedaldgruva er rødfarget.