Geologisk forklaring av lokaliteten
På Helgøya er det bare i Bergevika kalken kommer opp i dagen. Her var det tidligere kalkbrennerier på nord- og sørsiden av bukten, og man kan se ovnene der kalken er brent. Den nordre ovnen er i dag best tilgjengelig for publikum, og det er satt opp informasjonstavler som beskriver geologien på stedet samt hvordan kalken ble benyttet i næringssammenheng.
Mjøskalken er av sen ordovicisk tid og består av kalkstein og skifer i veksling. I kalken finnes store mengder fossiler som er lette å få øye på under skrenten ned mot Mjøsa. Her finnes blant annet brachiopoder og fossile blekksprut, Endoceras og Discoceras. Mens den første typen er rett, er Discoceras en opprullet blekksprut.
Fra de fantastiske klippeveggene som stuper ned i Mjøsa i den østligste delen av Bergevika sør kan man skimte kalkstein med flotte eroderte hulrom.
Den kalkrike undergrunnen danner også grunnlaget for den unike floraen og fuglelivet i Bergvika, og både nordre og søndre sider av Bergevika er fredet som naturminne og kulturminne.
Kilde: Nashoug, Ole, Holme,Ann Christin Aimee Ella Ferrari, Knuz, Anette, Nystuen, Johan Petter. 2005. Mjøsområdets geologi Kunnskap og næring. Hedmark Geologiforening.
Utgangspunkt
Stikkord
Mjøskalk
Lenker
