Geofunn: Gaustatoppen

Posted By: Halfdan Carstens Location: Rjukan, Vestfold og Telemark

Geologisk forklaring av lokaliteten

Gaustatoppen med sine 1883 m.o.h rager 300-400 meter over sine høyeste naboer, og nærmere 1000 meter over landskapet rundt seg. Fra Rjukan til toppen er det en stigning på over 1500 meter. Derfor er det ikke så rart at denne toppen – med sitt karakteristiske profil – kanskje er det mest ruvende og berømte fjellet i Norge. Fra toppen kan vi på en godværsdag se ut over deler av Sør-Norge helt opp til Jotunheimen. Sett på avstand er også fjellet et velkjent landemerke over store deler av det sørlige Fjell-Norge.

 

Berggrunnen på Gaustatoppen  består av glassaktige og harde, lyse kvartsitter som en gang ble avsatt som sand langs en strand. Gjennom sin 1000 millioner år lange historie har sanden først blitt omdannet til kvartsrike bergarter og senere blitt foldet og hevet, slik at de i dag befinner seg som skråstilte, harde bergartslag på en fjelltopp. På tross av dette kan vi ennå finne spor etter opprinnelsen, nemlig helt tydelige bølgeslagsmerker på enkelte av steinene.

Kvartsitt er sandstein som har blitt omdannet under påvirkning av temperatur og trykk.  Kvartsitt er derfor mye hardere enn sandstein. Fargen er som oftest hvit til grå, men med varierende innhold av jern (Fe2O3) kan den også ha andre farger som gul, oransje eller rødlig.

Når du går oppover mot toppen, får du inntrykk av at hele fjellet er en eneste stor steinrøys. Det landskapet vi ser kalles blokkmark eller blokkhav. Det er et vanlig syn for folk som ferdes i fjellet, og vi finner fenomenet som oftest på de høyeste toppene. Blokkhav betyr rett og slett at kantete og oppsprukket stein dekker bakken over et lite eller stort område. Blokkhav dannes ved frostforvitring gjennom tusener av år. Frostforvitring skyldes at vann trenger ned i sprekker i fjellet i sommerhalvåret og fryser til is om vinteren. Vannet utvider seg når det fryser til is, og dermed blir sprekkene større, år for år, inntil steinen sprenges i stykker av naturens egne krefter.

Kilde:

Tollefsrud, Jan-Inge, Tjøve, Even og Hermansen, Pål. 1991. Perler i norsk natur en veiviser. Aschehoug.

Utgangspunkt

Rjukan-Tuddalsveien. Parkering ved Heddersvann, 16 km sør for Rjukan. Merket sti.

Lenker

Kartlenke


 

Geofunn i nærheten

Long:9.858726400000023 Lat:59.6732177
Long:10.001238400000034 Lat:59.9356411
Long:10.39308924918214 Lat:59.77609467620101
Long:10.038422500000024 Lat:59.7565752
Long:10.3086519241333 Lat:59.874842736645014