Geologisk forklaring av lokaliteten
Dannelsen av magmatiske bergarter reflekterer det tektoniske miljøet de er dannet i. En kontinentkollisjon vil for eksempel hovedsakelig gi opphav til granittiske smelter, mens over en subdusksjonssone, som for eksempel i Andesfjellene, vil både granittiske og gabbroiske smelter dannes. Også i en kontinental rift, som Osloriften er et eksempel på, kan vi finne både granittiske og gabbroiske bergarter sammen. Som oftest opptrer granittene og gabbroene som separate intrusjoner, men av og til kan man finne intrusjoner som viser at magmaet som har gitt opphav til granitten og magmaet som har gitt opphav til gabbroen har blandet seg før de har størknet. Hvis magmaene var blandbare, som saft og vann, ville vi fått dannet en ny bergart som hadde hatt en sammensetning et sted i mellom granitt og gabbro (f. eks dioritt) og vi ville ikke kunnet se spor av sammenblandingen i felt. Hvis magmaene derimot er ublandbare, som olje og vann, vil vi kunne se dette tydelig i felt ved at bergartene mingler, det vil si at vi finner «blobber» av den ene bergarten i den andre og vice versa.
I den omlag 985 millioner år gamle Finsegranitten finner vi prakteksempler på mingling mellom ublandbare gabbroiske og granittiske magma. Magmaene ble dannet samtidig og trengte opp igjennom skorpen og møttes i et stort magmakammer noen kilometer under overflaten. Smeltene blandet seg, men siden de var ublandbare, dannet det seg «blobber» av gabbrosmelte i granittsmelten og motsatt. Etter at intrusjonen størknet, ble kontaktforholdene bevart slik at vi kan nyte disse flotte teksturene.
Opptreden av gabbro og granitt kan fortelle oss noe om det tektoniske miljøet bergartene ble dannet i, særlig hvis vi også har informasjon om deres geokjemi. I dette tilfellet kan det kanskje gi oss ny informasjon om forholdene i denne delen av Norge under den ca. én milliard år gamle Svekonorvegiske fjellkjedefoldningen. Interessant å merke er det også at når to typer magma som dette møtes i dypet, kan det føre til eksplosive vulkanutbrudd. Så vi kan tenke oss at Sør-Norge opplevde store vulkanutbrudd da Finsegranitten intruderte i dypet for omtrent 980 millioner år siden.
Utgangspunkt
Det finnes mange fine blotninger i området mellom Finse og Hardangerjøkulen. Ta f.eks. stien som går mot Blåisen, ta til venstre og gå rundt 100 m mot nordvest når du ser brua som går over elven som kommer fra Midtdalsbreen. Langs skrenten med friske rasblokker, ligger ekstra gode blotninger.
