Geologisk forklaring av lokaliteten
Skarvøya, utenfor Egersund, er lokalisert rett i hjertet av Magma Geopark, og består hovedsakelig av anortositt. Denne bergarten inneholder nesten bare mineralet plagioklas. Anortositten er lys, men på forvitrede overflater har den utviklet et tynt grått lag (2-3mm tykt) med et svakt rosa skjær. Skarvøya har generelt et rosa/rødt skjær som gir et meget spesielt fargespill ved soloppgang og solnedgang. Dette kommer av den konstante forvitringen fra havet på øya.
Selv om anortositt er veldig vanlig i dette området, er det generelt en veldig sjelden bergart for resten av verden (de store lyse områdene på månen består av anortositt). De aller fleste krystallin bergarter (bergarter som krystalliseres fra magma) består av flere ulike mineraler, men anortositt består nesten bare av mineralet plagioklas. Plagioklas er et silikat mineral, som betyr at det er bygd opp av elementene silicon og oksygen. I tillegg til dette inneholder det kalsium, sodium og aluminium. Den kjemiske komposisjonen er mellom NaAlSi3O8 og CaAl2Si2O8, hvor plagioklas er en del av undergruppen feldspar. Ettersom plagioklas ikke inneholder noen metaller som for eksempel jern, er det et lett mineral med relativt lav tetthet (2.7 g / cm3).
Den friske anortositten er flere plasser gjennomskåret av en tynn hvit åre som følger en sprekk. På begger sider av sprekken, er den grå anortositten blitt omdannet til en hvit bergart. Omdannelsen er tydelig relatert til sprekken. Her er det kommet vann inn i krystallstrukturen, og plagioklas er blitt omdannet til et minerat (klinozoisitt) med omtrent samme sammensetning som plagioklas. Omdannelsen skyldes en reaksjon mellom meget varmt vann og plagioklas – vannet migrerte langs sprekken.
Reaksjonen har skjedd ved en vanntemperatur på 200-300°C og vann kan kun nå denne temperaturen ved et meget høyt trykk, så dette må ha skjedd flere kilometer under jordoverflaten, og sannsynligvis for flere hundre millioner år siden. Noe av anortositten omdannes til et grønnlig mineral (epidot) som inneholder jern og er et produkt av ortopyroksen og /eller ilmenitt. På øyas østside har disse sprekkene sammen med trykkreduksjonen fra smeltende is sørget for at store blokker av fjellet har rast ut og dannet huler både over og under vann.
Jettegryter
På Skarvøyas sør og sør-vest side finner vi 2 store områder med mange titalls jettegryter. Noen er så store at man kjøre båt inn i dem. Jettegrytene på Skarvøy finner man både under havoverflaten og opptil 20 meter over havoverflaten. Dette vitner om at prosessen der stein og grus og store vannbevegelser har gravd ut huler, fordypninger i anortorsitten har foregått over en lang tidsperiode. Jettegrytene på Skarvøy har sin begynnelse i Tapesperioden og siden har kysten og landet hevet seg med ca 20 meter og stiger fortsatt.
Ved slutten av siste istid ble enorme mengder vann frigjort og havnivået steg relativt raskt. Landet hadde blott dyttet ned av den flere kilometer tykke isen som lå over Skandinavia. Den siste istiden begynte for omtrent 120.000 år siden og varte frem til rundt 11.700 år siden. Etter istiden gikk vi inn i det som kalles Tapes perioden (Tapes Transgression), som var en tid der både landet og havet hevet seg raskt (3000-4000 år siden).
De store grytene på Skarvøya er vitner til klimaendringer, istid, og landhevning.
Passasjer
På øya vil du kunne se flere passasjer i eroderte sprekker. Disse passasjene inneholder kvarts og er en type granitt som kalles charnokitt som blant annet er dominerende i Bjerkreim-Sokndal intrusjonen. Noen av disse korridorene kan følges flere titalls meter. På toppen kan vi se at charnokitt passasjene danner et større nettverk, og de har sine røtter i flere ulike dannelsesperioder og eventer. Passasjene dannes av magma som presser seg inn i sprekkene som allerede var der. Anortositten må da ha blitt avkjølt slik at sprekker kunne formes i den. Kornstørrelsen til en bergart bestemmes av hvor raskt den er blitt avkjølt etter smelting. Rask avkjøling fører til dannelsen av små krystaller, og om det skjer raskt nok vil krystallene være så finkornede at det dannes glass.
Utgangspunkt
Skarvøya ligger rett sør fro Egersund i Rogaland. For å komme seg hit er man nødt til å ta båt. Selve øya er ca. 400m lang og opp til 300m bred. Grunnet bølger og havstrømmer er det anbefalt å gå i land lengst nord på øya. Her finner man godt merkede stier man kan følge.
Gruvene mot øst
For å besøke gruvene kan man klarte dit ved hjelp av en fastmontert stige.
Disse gruvene, som er et resultat av store kampesteiner, har en veldig spennende historie. Følgende er et utdrag fra artikkelen «Utrolige Rogaland: James Bond-øya i Egersund” av Stavanger Aftenblad:
«Rett sør for Skarvøy ligger det en 501 kilometer lang telegrafkabel fra Peterhead i Skottland, nord for Aberdeen, til Hestnes i Eigersund. Den ble lagt allerede i 1869. Kabelen var den direkte årsaken til at Egersund ble invadert av tyske soldater tidlig om morgenen 9. april 1940, og den ble satt ut av drift kort tid etter at de første soldatene hoppet i land. Selv om tyskerne klarte å kutte den fysiske forbindelsen mellom landene, klarte de aldri å hindre at norske motstandsfolk og agenter sendte trådløse radiosignaler med beskjeder over til England fra ulovlige sendere.
En av disse ble plassert lokalt i området og hadde kodenavnet Aquarius. Flere av disse som opererte denne ulovlige senderen måtte etter hvert gå i dekning eller rømme landet for å unngå å bli arrestert. Sverre Vinningland fra Bjerkreim, de to egersunderne Jan Larssen og Arnold Hovland og Jens Johannesen kom seg ut til grottene på Skarvøy for å bli plukket opp av en britisk MTB kalt «Lone Wolf». MTB 718 kom fra Aberdeen 2. november 1944. MTB-en skulle plukke opp de fire norske motstandsfolkene i mørket en gang mellom klokken 22 og 04. De hadde også avtalt et lyssignal. De fire mennene på øya så en tysk konvoi som forlot Egersund, og rett før klokken 22 var det en annen båt som gled forbi med slukte lanterner. De fire på øya var i ferd med å gjøre seg til kjenne og trodde et øyeblikk at det var det var den engelske MTB-en. Men de ble heldigvis stående i mørket. Båten viste seg å være en tysk minesveiper som eskorterte den tyske konvoien, og den britiske båten som var kommet for å redde dem, kunne fort være i alvorlig trøbbel. Den tyske konvoien forsinket MTBen så mye at tiden var i ferd med å renne ut i forhold til deadline. De fire på land var kalde og vurderte å gjøre vendereis. De akkurat begynt på returen da de fikk øye på en båt i kort avstand fra land. Denne gangen utførte de det avtalte signalet, og en robåt ble sjøsatt for å hente dem.
Deadline var egentlig passert med tre minutter da nestkommanderende førsteløytnant Guy Hamilton og to andre gikk over i en 25 fot lang robåt som ble brukt som landingsfartøy Han var riktignok ikke så veldig kjent på det tidspunktet, men det skulle han bli. Etter 2. verdenskrig ble Hamilton regissør for fire James Bond-filmer. Han skal ha sagt nei til å regissere den første filmen Dr. No (1962). Men sto seinere bak Goldfinger (1964), Diamonds are forever (1971), Live and let die (1973) og The Man with the Golden Gun (1974). De to første med Sean Connery i hovedrollen, og de to siste med Roger Moore som agent 007. »
Jettegrytene
Det er to store områder med jettegryter på Skarvøy. Helt i sør, der man gå inn i den største horisontale jettegryta, og i sør-vest der den største jettegryta ligger ved havflaten. I godt vær kan man kjøre båt inn i denne. Her ser man også tydelige ganger av lyse bergarter.
Det er flere titalls jettegryter begge plasser og i sør-vest ser man jettegryter fra 20 meter over havet til under havoverflaten.
Fyrlykten
Skarvøy som ligger ut mot storhavet har en automatisert fyrlykt på toppen av øya. Her ser vi også rester av et anneks og wire-banen som tidligere gikk fra toppen til ankerplassen i nord. Utsikten på toppen gir et fantastisk overblikk over det golde anortorsittområde i Magma Geopark.
Under vann
Skarvøya er kjent for sine gode dykke områder. Mot øst, er det store kampesteiner som skaper veldig interessante gruver med et mangfoldig maritimt liv. Mot sør-vest vil dykkeopplevelsen domineres av det som kalles “Skarvøya veggen”. Denne veggen starter rundt 10m dypt og hever seg i et overheng og deretter ca. 50m rett ned igjen. Veggen er dekket av anemoner og andre planter. Nærmere bunnen finner du også kaldtvannskoraller. Mot vest er det to store anker fra tiden da store seilskip passerte.
