Geologisk forklaring av lokaliteten
Da Per Foros i 1914 arbeidet med å reparere taket på Singsås kirke oppdaget han en godt bevart fossil trilobitt på en av takskiferplatene. Fossilet viste seg å være ny og ukjent art. Da paleontologen Johan Kiær formelt beskrev fossilet i 1932, ga han det navnet Trinucleus forosi etter finneren fra Gauldalen.
Skiferen med Trinucleus forosi tilhører Øvre Hovingruppen av ordovicisk alder (om lag 443-488 millioner år). Den mørke skiferen ble en gang avsatt som organisk rike, finkornete sedimenter et sted i Iapetushavet, mellom de gamle kontinentene Baltica og Laurentia, om lag 30° S sør for ekvator. Når Baltica og Laurentia noen titalls millioner år senere kolliderte, ble den gamle havbunnen skjøvet opp og foldet. Den ble en del av Den kaledonske fjellkjeden, som strakte seg fra Skottland, opp langs vestkysten av Norge og opp til Barentshavet.
På sitt mektigste raget Kaledonidene like høyt som dagens Himalaya. Fossilene funnet i Trøndelag viser større likheter med de ordoviciske faunane i Nord-Amerika enn faunene i Oslofeltet, Sør-Sverige og i Baltikum. I dag driver kontinentene på nytt fra hverandre, med en hastighet på 1-2 cm i året. Men mye tyder altså på at en liten del av oldtidens “Nord-Amerika” har blitt hengende igjen i Midt-Norge. Et lite fossilfunn støtter opp om denne teorien.
Utgangspunkt
Start gjerne turen ved Singsås kirke, i Gauldalen. Det berømte fossile Trinucleus forosi befinner seg i dag på Naturhistorisk Museum i Oslo, og det opprinnelige skifertaket ble skiftet ut i 1976. Men stedet er absolutt verd et besøk. Det er tross alt ikke alle kirketak som har huset unike, fortidsdyr. Singsås kirke ble bygget i 1884. Kirken ligger vakkert til på Forsetmoen, med en flott mur av rullesteiner rundt kirkegården. Rett nedenfor kirken har man nylig gravd ut nye funn etter bosetninger fra tidlig jernalder, med langhus og jernsmier.
