Ivelandveggen

I veikrysset ved innkjøringen mot kommunehuset og Iveland kirke i Agder, finner vi en vakker, ca. 25 m lang, saget steinvegg. Strukturene og fargene i steinveggen kan likne et urolig, abstrakt maleri. Det minner om havet en stormfull natt med forskjellige mørkegrønne fargetoner som veksler med intenst hvite klatter og striper.

Ivelandveggen er som et «snapshot» av hvordan pegmatittsmeltene i Evje-Ivelandområdet ble dannet. Mikael Pedersen og Ben Snook er målestokker. Foto: Axel Müller.

Geologisk forklaring av lokaliteten

Den avsagte fjellknausen er et geologisk snitt som viser de tre typiske bergartene i Iveland: 1) båndgneis med sine lyse og mørke striper, 2) mørkegrønn amfibolitt (metagabbro) og 3) lys, grovkornet granittisk pegmatitt som bobler og ganger.

Båndgneisen er dannet fra et sediment som ble avsatt for 1460 millioner år siden. Sedimentet ble gjennomsatt av en silisiumfattig gabbro-smelte for 1280 million år siden.

Hele sekvensen ble slukt av jordskorpen under dannelsen av Den svekonorvegiske fjellkjeden for ca. 1000 millioner år siden. Høyt trykk og temperatur i Jordens indre omdannet sedimenter og gabbro til båndgneis og amfibolitt.

For 920 til 910 million år siden oppstod et høyt trykk, et trykk som tilsvarer et dyp på 15 km i jordskorpen, og en temperatur så høy at bergartene begynte å smelte. I tillegg ble bergartene revet i stykker fordi jordskorpen ble satt i bevegelse. Den nye smelten samlet seg i sprekker og dannet bobler. Disse boblene krystalliserte til grovkornete pegmatitter med biotitt og plagioklas på kantene, kalifeltspat i en overgangssone og kvarts i kjernen.

Pegmatitten i veggen er en liten utgave av de store pegmatittene i Evje-Ivelandområdet. Disse pegmatittene er geologisk verdenskjente for sine mineraler med sjeldne jordarter. Blant dem er beryll, allanitt, monazitt, gadolinitt, euxenitt, aeschynitt og kolumbitt.

Det meget sjeldne skandiummineralet thortveititt ble for første gang beskrevet av J. Schetelig i 1911 fra pematittene i Evje-Iveland. De fineste mineralene er utstilt omtrent 100 m fra veiskjæringen i de nye lokalene til Iveland kommunes flotte mineralsamling.

Pegmatitter fra Evje-Iveland har hatt stor betydning for sørnorsk gruve- og porselensindustri. I tidsrommet fra 1884 til begynnelsen av 1970-tallet ble det drevet ca. 400 pegmatittgruver for framstilling av kalifeltspat til porselensproduksjon. I dag produseres fortsatt omtrent 50 tonn kalifeltspat hvert år for framstilling av kunstige tenner.

Ivelandveggen dokumenterer på en enestående måte hvordan pegmatittsmeltene i Evje-Ivelandområdet ble dannet. I det senere tid har fjellveggen vekket mye internasjonal oppmerksomhet blant geologer fordi den utfordrer den klassiske oppfatningen av dannelsen av slike pegmatitter, som sier at smelter som krystallisere til sjeldne jordartspegmatitter bare dannes fra store granitt intrusjoner. Ivelandveggen dokumenterer overbevisende at det også finnes andre dannelsesmuligheter. I dette tilfellet ved oppsmelting av amfibolitter.

Utgangspunkt

Veiskjæringen er i veikrysset Riksveg 403 og Fylkesveg 291 i Iveland sentrum, ca. én times kjøring fra Kristiansand. Ivelandveggen er veldig synlig og lett tilgengelig.