Geologisk forklaring av lokaliteten
Råkopp brukes om grovhuggete kvadersteiner med konveks visflate, og i dette tilfellet kan vi snakke om en temmelig ekstrem utgave av denne stilen. Men la deg ikke lure; dette er juks fra ende til annen. Steinen er kun kledning på en betongstruktur.
Bergarten er kalkspatmarmor, og hvis vi gjetter riktig kommer den fra Steinkjer-traktene i Nord-Trøndelag. Her lukter det Nidarosdomens restaureringsarbeider lang vei. Disse marmorbruddene ble gjenåpnet på slutten av 1800-tallet nettopp for restaureringsformål, etter at de hadde ligget brakk siden middelalderen.
Samme odør merker vi på steinen som er brukt i gesimsene og rundt hovedinngangen. Dette er en kleberstein, nærmere bestemt fra Bjørnå syd for Mosjøen, som ble drevet av restaureringsarbeidene.
Vi merker oss også at deler av fasaden er svart. Dette skyldes marmorens reaksjon med svovelsur byluft, slik at det blir dannet et gipsbelegg utenpå steinen. Kalsiumkarbonat (som er hovedingrediensen i marmoren) løses i svak syre, vi tilsetter litt svovel, og vips så får vi kalsiumsulfat, altså gips. Vi tipper dette i hovedsak skjedde på 1950-tallet, som var topp-perioden for sur atmosfære i Trondheim. I dag er byluften renere og prosessen er stoppet opp.
Utgangspunkt
Fra Nidarosdomen, sentralt i Trondheim, ta østover på Bispegata, så Kjøpmannsgata til venstre, Dronningens gate til venstre og til slutt Søndre gate til høyre. Forretningsbanken på høyre hånd.
