Geologisk forklaring av lokaliteten
Alunskiferen er en mangfoldig bergart. I Oslo har den et dårlig rykte. Ingen vil ha den under seg når det skal bygges. Lengre nord på Hedmarken, har den forvitret og gitt rik landbruksjord. Der kan vi altså si at den er en geologisk ressurs. Det samme gjelder i både Sverige og Estland der den opp gjennom historien har blitt brukt industrielt. Estland var lenge verdens største produsent av skiferolje, og alunskiferen står i dag for omtrent 90 prosent av elektrisitetsproduksjonen i Estland. I Skåne, lengst sør i Sverige, finner vi også alunskifer. I Colonustrauet ligger den på nesten 100 meters dyp, men lengre øst er den utgående på flere steder.
