Geologisk forklaring av lokaliteten
Skiferen med Trinucleus forosi tilhører Øvre Hovingruppen av ordovicisk alder (om lag 443-488 millioner år). Den mørke skiferen ble en gang avsatt som organisk rike, finkornete sedimenter et sted i Iapetushavet, mellom de gamle kontinentene Baltica og Laurentia, om lag 30° S sør for ekvator. Når Baltica og Laurentia noen titalls millioner år senere kolliderte, ble den gamle havbunnen skjøvet opp og foldet. Den ble en del av Den kaledonske fjellkjeden, som strakte seg fra Skottland, opp langs vestkysten av Norge og opp til Barentshavet. På sitt mektigste raget Kaledonidene like høyt som dagens Himalaya. Fossilene funnet i Trøndelag viser større likheter med de ordoviciske faunane i Nord-Amerika enn faunene i Oslofeltet, Sør-Sverige og i Baltikum. I dag driver kontinentene på nytt fra hverandre, med en hastighet på 1-2 cm i året. Men mye tyder altså på at en liten del av oldtidens “Nord-Amerika” har blitt hengende igjen i Midt-Norge. Et lite fossilfunn støtter opp om denne teorien.
Utgangspunkt
Skiferbruddet ved Bjørgen kommer man til ved å følge veien gjennom Kalvelldalen mellom Flå og Hyttfossen i Klæbu. Ved Langvatn, ta av sideveien mot Bjørga, og følg denne opp til steinbruddet. Det siste strekket går veien over i en skogsbilvei, og har en del stigning. Langs denne stigningen er det flere små blotninger av den samme skiferen som finnes i Bjørgabruddet.