Geologisk forklaring av lokaliteten
Eigerøy Fyr ligger i et område hvor bergarten er anortositt. Anortositt er en bergart som består nesten kun av mineralet plagioklas. På friske overflater har anortositten en grålig farge, mens den på forvitrede flater har bergarten utviklet et tynt grått lag (2-3 millimeter tykt) med rosa skjær. En kan finne kontakter mellom anortositten og en mer grovkornet bergart. Den grovkornede bergarten opptrer da som ganger og årer som kutter (skjærer gjennom) anortositten. Tre mineraler kan identifiseres i den grovkornede bergarten; store krystaller (opp til flere cm i størrelse) av grå plagioklas og av mørke brun til svart ortopyroksen og mindre korn av svart metallisk ilmenitt. De stor krystallene er omsluttet av mindre plagioklas-korn (matriks). En bergart som i hovedsak består av mineralet plagioklas og ortopyroksen kalles noritt (oppkalt etter Norge av Esmark i 1823 basert på felt-observasjoner langs Rogaland kysten). Meget grovkornede bergarter kalles pegmatitter. Da denne bergarten også inneholder ilmenitt har den fått navnet ilmenitt noritt pegmatitt. Bare den ene kontaken er synlig, den andre er skjult under gress og vei.
Store ganger av noritt pegmatitt kan en se langs stien på vei ut til Eigerøy Fyr. Disse gangene er 1-3 meter tykke, og kontakten mellom den grovkornede noritten og den mer finkornede anortositten ses flere steder. Når magmaet som noritten krystalliserte fra trengte inn i anortositten må sistnevnte ha vært massiv og i stand til å sprekke opp langs bruddflater. De store krystallene i noritten indikerer en sakte avkjøling av magmaet slik at krystallene fikk tid til å vokse seg store. Dette igjen tyder på at anortositten fortsatt var veldig varm når dette skjedde. Den brede gangen her kan følges mot nord øst hvor den gradvis blir tynnere, og mot vest. Mange av overflatene har et hullete utseende. Dette er fordi ortopyroksen forvitrer raskere enn plagioklas og utbredelsen av hull gjenspeiler mengden av ortopyroksen.
I dette området av Magma Geopark finner en og omdannede anortositter. Den friske gråe anortositten er gjennomskåret av en tynn hvit åre som følger en sprekk. I 2-3 cm bredde på begger sider av sprekken, er den gråe anortositten blitt omdannet til en hvit bergart. Omdannelsen er tydelig relatert til sprekken. Her er det kommet vann inn i krystallstrukturen og plagioklas er blitt omdannet til et minerat (klinozoisitt) med omtrent samme sammensetning som plagioklas. Denne omdannelsen skyldes en reaksjon mellom meget varmt vann og plagioklas; vannet migrerte langs sprekken. Denne reaksjonen har skjedd ved en vanntemperatur på 200-300°C og vann kan kun nå denne temperaturen ved et meget høyt trykk, så dette må ha skjedd flere kilometer under jordoverflaten og sannsynligvis for flere hundre millioner år siden. Noe av anortositten omdannes til et grønnlig mineral (epidot) som inneholder jern og er et produkt av ortopyroksen og /eller ilmenitt. Ved Eigerøy Fyr er denne type omdannelse begrenset til sprekker, men andre steder i Rogaland anortositt provins er store områder omdannet til hvit anortositt.
Man kan også på denne turen finne inneslutninger av vertsbergarten anortositt. Bergarten som kan følges ca. 25 meter har et stripete utseende med lyse (plagioklas rike) og mørke (ortopyroksen rike) bånd. I den øvre del av blotningen ser man at båndene er blitt lett foldet. Den stripete bergarten er en del av en større blokk fra vertsbergarten som ble intrudert av anortositt. For ca. 930 millioner år siden ca. 20 km under jordoverflaten utviklet et enormt magma kammer seg. Magma kammeret vokste i hovedsak ved å trykke mot taket hvor noen blokker av og til løset og sank ned igjennom magmaet. Her sank de ned til de nådde gulvet av kammeret hvor anortositt krytalliserte og hvor de ble fullstendig omsluttet av anortositt krystaller og fanget. Det stripete utseende til gneisen er blitt bevart, men den ekstremt høye temperaturen (1100-1200°C ) som den ble utsatt for har resultert i at den mineralogisk ligner vertsbergarten anortositt. I områder ved Eigerøy Fyr ser en tydelig at andelen med noritt pegmatitt har økt betydlig. Den grov-kornede noritten opptrer som matriks for blokker av anortositt. Blokkene er generelt mellom 1 til 10 m store og de fleste av dem er relativt kantete. Man ser her at noritt har injisert anortositten og fragmentert den opp i blokker. En bergart som består av slike kantete blokker i en matriks som består av et annet materiale, kalles for breksje. Norittisk magma har her trengt inn i en stiv anortositt som en serie av ganger. Her har den intruderende noritt magmaen hatt stort nok trykk til at den har klart å brekke anortositten opp i kantede blokker. Noen av blokkene ser ut som om de passer sammen som i et større puslespill, så det er lite sannsynlig at de er blitt flyttet langt av den invaderende noritt magmaen. Denne breksje anortositten dekker et område på mer enn 3 km2.
En kan også finne spor etter sener hendelser i dette området av Magma Geopark. Egersund-Ogna anortositten ble dannet for ca. 930 millioner år siden, men formen på landskapet stammer fra en mye yngre geologisk tidsalder; den siste istiden. For ca. 20 000 år siden var hele Norge dekket av is og ved Eigerøy Fyr var isen omtrent 2 km tykk. Isen bredte seg utover som enorme isbreer og fraktet med seg steiner i alle størrelser som den hadde plukket med seg fra overflaten på sin vei. Bergartsfragmenter under isen ble skrapt mot underlaget og laget mange forskjellige typer av merker. Striper på berget indikerer retning til isen. Noen steder finner man også karakteristiske sigdemerker på fjellet. Disse ble dannet ved at større skarpkantede blokker som ble fraktet med under isen hang fast og ble presset ned i fjellet. Trykket økte inntil blokken måtte gi seg, men etterlot et sigeformet merke. Noen ganger ble dette gjentatt flere ganger etter hverandre. I dette området var isens bevegelse i all hovedsak fra nord-øst mot syd-vest. Den generelle formen på fjellet skyldes den vedvarende påvirkningen fra isbevegelsen. De mange lange åsryggene har fårr jevne glatte overflater takket være isen. Isen beveget seg opp over åskammen, men vanligvis plukket den med seg bergartsdeler på lesiden av isretningen.
Utgangspunkt
Fra Egersund følger man vei mor Eigerøy. Videre er det skiltet mot Eigerøy Fyr. Turen ut til fyret går på merket sti.
