Geologisk forklaring av lokaliteten
Etter mye om og men ble en mer nøktern versjon av Sissenéres originalversjon godkjent i 1897 og byggingen startet. For å spare penger, lot Sissenére hovedmengden av fasadesteinen være i en enkel hugget form som gjerne kalles “tuktet”.
Finhugging ble kun benyttet rundt vinduer og i gesimser. Steinen skal i henhold til kilder komme fra Stjørdal. Det er en sandstein, dels konglomeratisk, som viser store likheter med hovinsandsteinen. Den kommer nok fra de samme geologiske formasjoner som finnes både i Stjørdal og Hovin. Vi har sett samme stein i Lademoen kirke.
En typisk signatur er det høye innholdet av svovelkis, som lett ruster og etterlater seg brune flekker og tidvis en brun hinne på steinen. Rundt hovedinngangen ser vi en helt annen bergart, nemlig kleberstein. Denne varianten er så brun og stygg at vi mistenker den for å komme fra Grytdal i Gauldalen. Her ligger nemlig et steinbrudd som ble drevet en tid av Domkirkens Restaureringsarbeider.
Klebersteinen innholder mye av jernsulfid-mineralet magnetkis, som forvitrer og ruster enda lettere enn svovelkis. Dette fører til mange problemer med denne klebersteinstypen.
Utgangspunkt
Fra Trondheim Sentralstasjon; over brua, deretter til høyre på Olav Tryggvasons gate. Følg rett fram, til veien møter Kongens gate. Ta til høyre her, og kirka ligger til venstre like etter dette krysset.
