Geologisk forklaring av lokaliteten
Som i mange andre bygninger fra denne perioden er steinen litt i bakgrunnen, selv om hele fasaden er kledd med det. Den hvite bergarten er trondhjemitt, byens egne stein, men akkurat denne varianten tror man er hedmarking, fra Tolga.
Trondhjemitt brukes om særlig lyse dypbergarter i nær slekt med granitt, og ble først geologisk beskrevet fra Follstad ved Støren. Denne type trondhjemitt er dannet på slutten av den kaledonske fjellkjededannelsen for rundt 400 millioner år siden.
Den andre bergarten som er benyttet rundt inngangen og vinduene, samt i sokkelen, er en gneis fra Østfold, som man også finner i Hovedbrannstasjonen. Gneisen er en skikkelig olding i forhold til trondhjemitten, dannet mer enn 1000 millioner år før.
Foajeen er også verdt et besøk. Gulvet er kledd med fliser av trondhjemitt og mørk larvikitt, knapt gjenkjennelig siden gulvet er dekket av et tykt lag med voks. På veggene finner vi en lys, kraftig mønstret dolomittmarmor fra Sverige. Denne kalles Ekeberg og brytes ved Närke ved Vättern.
Utgangspunkt
Fra Nidarosdomen følger man Munkegata ca. 300 meter nordover, og man vil da ha tinghuset på venstre hånd.
