Geologisk forklaring av lokaliteten
En esker er et eksempel på en spesiell type glasial avsetning som dannes ved at smeltevann frakter med seg sedimenter, som sand, grus og stein i en istunell under isen. Sand og grus ble gradvis lagt igjen i større og større mengder ettersom hastigheten på smeltevannet ble mindre og lasten etterlatt på bunden. Det som bestemte mengden av sedimenter i eskeren var konsentrasjonen av avsetninger i isen og hastigheten som sedimenter hadde når de kom med smeltevannet.
Dannelsen skjedde i en periode hvor isbreen stod stille, og deretter smeltet helt bort. Etter at isen smeltet bort kan man se hvor istunellen gikk i form av en buktende (meandrerende) åsrygg i terrenget. Større steiner såkalte flyttblokker som isen fraktet med seg ble etterlatt på overflaten.
Trykket isbreen påførte underlaget tillot elver under isen å renne i samme retning som isbreen selv beveget seg, men elven ville også pga av presset følge de laveste områdene. St. Olavsormen viser tydelig hvilken bevegelse is og vann hadde i området mot slutten av sist istid.
Noe som også er med på å gjøre St. Olavsormen spesiell er at den ble avsett i motbakke. Den ligger omtrent 40 meter høyere i den sørlige delen. Istrykket har vært så stort at smeltevannet med sand og grus har beveget seg i oppoverbakke.
Eskere er gode sand og grus ressurser. Dette har derimot medført at det i dag ikke finnes mange inntakte eskere igjen.
En annen forklaring på St. Olavsormen er at det var Midgardsormen som prøvde å komme seg fra fjorden og opp til et vann innenfor. Her ble ormen møtt av den kristne Kong Olav den hellige, og som drepte den ved Eige. Det blir sagt at St. Olavsormen ble liggende som et bevis på seieren til Olav den hellige.
Utgangspunkt
Fra Egersund kjører du mot Tengs, 3,4 km. På Tengs svinger du av til høyre mot Bjerkreim, og etter 4,9 km svinger du av til Eige. Her følger du veien 2,2 km, så kommer du til en parkeringsplass. Deretter kan du følge merket sti til utsikt over St. Olavsormen.
