Geologisk forklaring av lokaliteten
Når vi ser bort fra en kort periode av gruvedrift midt på 1800-tallet, startet gruvedriften i 1972 da Flåt nikkelgruve i Evje ble åpnet.
Gruvedrift i pegmatittene startet i 1884 da man begynte å bruke “krystallkvarts” i smelteovner på Evje Nikkelverk.
Feltspaten ble opprinnelig vraket fordi transportkostnadene var for høy.
Inntil 1896 ble nikkelmatte, et halvfabrikat som inneholder både nikkel og kobber, fraktet med hest og båt til kristiansand.
Da Setesdalsbanen åpnet i 1896 ble det storstilt gruvedrift etter feltspat, kvarts og flere andre mineraler.
Per i dag er det fortsatt 1 gruve som produserer tannspat, en meget ren kalifeltspat (mikroklin) som brukes til kunstige tenner.
Iveland kommune er kjent verden over på grunn av spesielle og sjeldne mineraler som fremkom i forbindelse med driften etter kvarts, feltspat og glimmer i de omkring 300 større eller mindre pegmatittbruddene.
Det er funnet i overkant av 100 ulike mineraler, flere av dem i en slik kvalitet at de i dag finnes i museer og samlinger verden over. Et rikt utvalg av de ulike mineralene kan i dag beskues i kommunens mineralsamling.
Det var gruvedrift både på Evje og i Iveland. Dette er et sammenhengende pegmatittdistrikt. Vi snakker heller om Evje-Iveland distriktet.
Ivelandsgruvene er per i dag et samarbeid av 3 gruver: Knipane, Solås og Steli gruver.
På Evje finnes det Evje Mineralsti som er en av de mineralrikeste pegmatitter i hele distriktet. Også den er tilgjengelig mot betaling.
Utgangspunkt
Ivelandsgruvene er et samarbeid mellom fem gruver som er åpnet for mineralleting. Gruvene er selvbetjent med en betalingsboks og informasjonstavle med priser og aktuelle opplysninger.
Fra Vennesla følger du riksvei 403 til Iveland kommune.
Stikkord
Gruve, mineral
