Geologisk forklaring av lokaliteten
Jeg hadde ikke vært på disse kanter siden studietiden, 27 år tidligere, så en del forandringer var åpenbare, deriblant en ny iøynefallende dreneringsgrøft som så vidt eksponerte en pegmatoid kvartslinse gjennomskjærende en hylle av gedritt-cordieritt-gneis. Ved nærmere øyesyn så kunne antydninger av cordierittkrystaller skimtes mellom humus og høstblader. Spennende.
Etter å ha innhentet samtykke fra grunneier (forutsatt at vi ryddet pent opp etter oss) gikk vi forsiktig i gang med skurekost og vann for å blottlegge noen potensielle stuffer. Før halvtimen var gått hadde vi flere terminerte cordierittkrystaller i hendene. Det ble raskt klart at et lite parti av åra førte skarpe, friske aquamarine fargede krystaller. Forekomsten var unik.
Men sannsynligheten for at vi ville kunne få disse mest spektakulære blå prøvene ut uskadet med hammer og meiselverktøy alene var heller labre – bedre utstyr var påkrevd. Etter at vi alle 3 hadde sikret seg oss vår godprøve, snørte vi sekkene og ryddet pent opp etter oss – en landbruksagronom ville ha blitt stolt.
Kurator Rune Selbekk ble kontaktet dagen etter. Naturhistorisk museum har bedre utstyr enn oss, deriblant en bærbar diamantsag som er godt egnet til å sage i den omliggende myke talk- og glimmerrike gneisen. Dertil ville det være stort dersom museet kunne få den fineste prøven til sin anerkjente samling. Ville museet være med å ta ut verdens vakreste cordieritt-prøver?
Rune mente museet allerede besatt de flotteste cordierittene, men gnisten ble tent da jeg viste ham noen prøver fra det nye funnet. Logistikk for ny felttur ble igangsatt, og etter en ettermiddag med støvfull diamantsaging satt en pudderhvit Rune igjen med cordieritter helt uten sidestykke. Verdens beste cordierittkrystaller, hvorav én krystall i tillegg fører høytrykksmineralet magnesiodumortieritt, ble således nyanskaffelser i museets samling i 2012, med skriftlig takk til grunneier på etikettene.
Lokaliteten er privat, og grunneier har sett seg lei av samlere som opp gjennom årene har tatt seg til rette, stedvis også sprengt ut berghyller for å få bedre tilgang til fine stuffer. Naturhistorisk museum har derfor montert et stort skilt på bergveggen hvor det uttrykkelig står at fjerning av mineraler ikke tillates uten samtykke fra grunneier. Respekter!
Utgangspunkt
Søndeled i Aust-Agder ligger ikke langt fra Risør. Følg E18 og ta inn på Fv 418 og deretter Fv 351. Etter en drøy km ligger Ravneberget Pukkverk. Her er det enklest å parkere. Plasser som er nærmere er i privat eie. Følg RV351 600m videre. Liten grusvei ned til venstre før broen over elven.
Lenker
Naturhistorisk museum: nhm-cordieritt
Store norske leksikon: cordierittkrystaller
