Geologisk forklaring av lokaliteten
Tre elementer samspiller for å danne en usedvanlig geologisk historie: 1) landhevning på noen få mm pr år gir en overordnet tvungen regresjon (elva skjærer seg ned i eldre sedimenter), 2) slik at det i skråningene ned mot elva kontinuerlig dannes nye snitt i de opp mot 10.000 år elve- og deltasedimentene, og 3) moderne analogier i Tanaelva (verdens type-elv for sandige, forgreinete elveavsetninger) og assosierte Tanadeltaet og lokalt eoliske sanddyner lokalt langs elvebredden.
Ekskursjonen starter på en sti like øst for brua over den lille elva Masjokka. På vei ned mot elva sees resultatene av flatehogst: et lyst gult sandhav som i høyeste grad er aktivt. Er du i tvil, så legg deg på en av sanddynene på en litt vindfull dag, men husk å knip igjen øyan og gomman, for ellers får du føle den aktive sanddrifta.
Turen fortsetter 600-700m sørover på stien langs elveterrassen. Nede i skråninga kan du grave din egen geologiske blotning i et ca. fire meter tykt fluvialt kanalkompleks med både trau- og tabulare kryss-sjikt, og med riflekryss-sjikt i øverste del, lokalt sammen med eoliske riflekryss-sjikt. Har du problemer med tolkninga: vri hodet 180°, og analogien renner bokstavelig talt forbi deg i form av den moderne Tanaelva.
Nede ved elvebredden fremtrer deltafrontavsetninger i all sin prakt. Delta fore-set og top-set med slamavsetninger mellom sandlagene forteller om et tidevannspåvirket deltasystem. Fortsett gjerne videre nedover langs elvebredden. Der kan du studere sandbankesystemer med døgnlige tidevannssykler (tynne slamlag) og månedlige sykler markert med tykke slamlag. Tviler du, gjør som meg. 27 tynne og et tykt slamlag talte jeg. Liker du tall og måleresultater kan du sikkert også måle hvor mye deltaet bygger seg ut per måned.
Utgangspunkt
Masjok er en liten sideelv til Tanaelva knappe ti km nord for kommunesenteret Tana Bru. Tana Bru (som stedet er oppkalt etter) krysser Tanaelva langs E6 ca. 40 km nord for Tanaelvas munning i Tanafjorden. Og hvis du først er i Tana, er det ikke langt til Karlebotn som er utgangspunktet for å komme til den fossile moreneavsetningen Bigganjarga.
