Geologisk forklaring av lokaliteten
Helt ytterst på neset kan vi på flybilder se en serie med hevede strandvoller. Også på nordsiden av fjorden, på Linderothneset, kan vi se unge bevarte serier av strandvoller.
Allerede i 1918 kom geologen Gerhard De Geer for å jobbe i området rundt Sveagruva. Han skjønte da at Paluabreen en gang må ha vært veldig mye større, faktisk så stor at den demte elven i Kjellstrømdalen øst for Sveagruva. Avsetningene fra det brefremstøtet har siden vært gjenstand for en rekke senere undersøkelser, på land så vel som i fjorden.
Paluabreens store fremstøt er blitt datert til for om lag 1200 år siden, og breen fylte da fjorden ut til nettopp Conwentzodden. Det finnes ikke mange og så gamle brefremstøt som er godt dokumentert på Svalbard. I de fleste tilfeller var nok Den lille istid-fremstøtet det største, og følgelig ble sporene fra slike tidligere brefremstøt utslettet.
Er det da mulig at strandvollene på Conwentzodden, som tydelig er dannet etter avsetningen av morenen, på noen måte kan relateres til dette store fremstøtet?
Halfdan Pascal Kierulf på Statens Kartverk har sammen med medforfattere i flere publikasjoner presentert og tolket de geodetiske målingene fra observatoriet i Ny-Ålesund. Den målte landhevingen har blitt relatert til den observerte minkingen i brevolum det siste hundrede år. Stadig mindre bremasse på land, grunnet varmere klima, fører til avlasting og heving. Denne hevingen er i Ny-Ålesund målt til omtrent tre mm per år gjennom de siste ti år. Faktisk er måleinstrumentene så følsomme att vinterens snøfall og sommerens smelting tydelig kan sees i de samme måleseriene.
På bakgrunn av disse måledataene ser vi at serien av strandvoller kan være bevart gjennom heving i etterkant av Paulabreens fremstøt og senere tilbaketrekking for omtrent 1200 år siden. I andre verdensdeler med større breer og brevariasjoner, slik som Alaska og Patagonia, er det mulig å observere slike hevede strandlinjer som er dannet etter at breene trakk seg tilbake i fjordarmene etter Den lille istid.
Utgangspunkt
Å reise til Conwentzodden vil uten tvil være veldig omstendelig, og har du vel kommet frem så vil landskapet ikke skille seg mye fra det i de lettere tilgjengelige områdene rundt Longyearbyen. Godt da at reisen er så mye lettere på skjermen. Norsk Polarinstitutt har laget en meget brukervennlig kartserver på internett, og detaljerte flyfotoer fra Svalbard kan sees her: http://toposvalbard.npolar.no/. Helt plutselig er det mange Svalbard reiser og mye flott geologi som kun er noen museklikk unna.
