Geologisk forklaring av lokaliteten
Med grunnfjell forstår vi helt eller delvis omvandlede bergartskomplekser som danner underlag for yngre avsetninger. I norsk sammenheng har begrepet tradisjonelt vært ensbetydende med bergarter dannet i prekambrium (urtiden).
De vanligste grunnfjellsbergartene er granitt, gneis, gabbro og amfibolitt.
Kontinentenes kjerneområder, de prekambriske skjoldene (herunder Det baltiske skjold), består av grunnfjell. Grunnfjell er utbredt i Norge.
Kilde: snl.no
Gneis er en metamorf (omdannet) bergart som opprinnelig kan ha vært en magmatisk (ortogneis) eller sedimentær (paragneis) bergart. Omdanningen skjer samtidig med deformasjon av bergarten ved høyt trykk og høye temperaturer langt nede i jordskorpen. Det kan da dannes nye mineraler i bergarten – granat er et eksempel på dette. På store dyp oppfører bergartene seg plastisk. Opprinnelig rektangulære feltspatkorn blir flattrykt til avlange linser (øyegneis). Båndete gneiser med vekslende mørke og lyse bergarter gir inntrykk av å ha vært mer eller mindre “flytende”. Der temperaturen har vært høy nok, begynner bergartene stedvis å smelte, og det blir dannet migmatittgneis med slirer, linser og årer av utsmeltet, lyst materiale som er anriket på kvarts og feltspat.
Kilde: geoportalen.no
Utgangspunkt
Rasteplassen ligger langs sørgående E18 omtrent ni kilometer etter avkjøringen til Grimstad.
Stikkord
grunnfjell, gneis
Lenker
