Geologisk forklaring av lokaliteten
Brandbukampen er en markert, 522 meter høy, nokså bratt, skogkledt kolle, nordøst for Røykenvik i Gran kommune. Toppen er kjent for sin geologi og for den flotte utsikten over Randsfjorden og Hadelandsbygdene.
I permtiden, for omtrent 250 – 300 millioner år siden, oppsto det store strekkspenninger i jordskorpen i et 35-65 km bredt belte fra Langesundsfjorden i sør til Mjøsa i nord. Jordskorpen sprakk opp, og bergartssmelte rant utover store områder. I dag kan vi se tilførselskanalene for smelten som lange ganger med nokså finkornede, vulkanske bergarter som skjærer igjennom andre, lagdelte bergarter.
Brandbukampen er også en vulkan med sylindriske tilførselskanaler for de flytende bergartssmeltene. Selve vulkankjeglen er erodert bort, men kjernen, eller vulkanrøret, står igjen. Det stikker opp i landskapet fordi bergartssmelten størknet til seige og motstandsdyktige gabbrobergarter som forvitrer mye langsommere enn de omgivende, opprinnelige havsedimentene fra kambrosilurperioden, som nå er skifre og kalksteiner.
Kilde: Tollefsrud, Jan-Inge, Tjøve, Even og Hermansen, Pål. 1991. Perler i norsk natur en veiviser. Aschehoug.
Utgangspunkt
Det går vei rundt hele Brandbukampen. Riksvei 35 passerer Røykenvik. Ta av til Nes kirke.
Stikkord
Vulkanisme, perm.
